Green finger

Hva vil du beskytte fra klimaendringer? Se videoen vi laget ombord på skipet mens vi var på Voyage for the Future.

Hjemme

Det er vanskelig å forklare denne opplevelsen for andre, og jeg føler at beskrivelser med ord ikke strekker helt til. Når alle deltakerne tok farvel beskrev mange denne opplevelsen som “life-changing”, og selv om det høres en smule pompøst ut er det akkurat slik det føles.

Etter noen så intense dager er det fint å slappe av litt og reflektere litt over de 2 ukene jeg har bak meg. Jeg skal bruke den neste uken på å jakte på vind langs vestfoldkysten sammen med noen andre kite-kompiser, og tenke på hvordan jeg best mulig kan bruke det jeg har lært til å promotere en grønn fremtid. Mye inspirasjon fant jeg i denne videoen fra Grønn Boks, et samarbeid mellom norske bedrifter for å finne bærekraftige energiløsninger.

Bilder

Voyage video

Se denne fete videoen fra turen vår!

Polen ved polen

Vi våknet idag til klar himmel og blikkstille vann i Hornsund. Etter en rask frokost reiste vi ut i gummibåt til en vakker strand ved foten av et fjell der vi besøkte en polsk forskningsstasjon. De tar visstnok veldig sjelden imot besøk, og hadde visst dusjet for første gang på lenge fordi vi skulle komme. Siden forskningsbasen ligger rett ved en stor isbre har forskerne hatt mulighet til å overvåke hvordan den har minket over årene. De anslår at breen har trukket seg tilbake 2 kilometer på 50 år, og nevnte en annen isbre i nærheten som har trukket seg tilbake 5 kilometer. En del av oss ble overrasket over hvor forsiktige forskerne var med å uttale om dette kom av menneskeskapt global oppvarming eller ikke, men vi innså etterhvert at hovedoppgaven til disse forskerne er å samle data fremfor å gjøre seg opp meninger. Kanskje er det slik man får frem mest objektive resultater.

Senere på dagen seilte vi gjennom et område med store isflak i vannet der vi så sel i tillegg til en isbjørn i horisonten. Det ble etterhvert en kald opplevelse å kjøre gjennom isflakene i gummibåt. Været forandrer seg hele tiden her, og i løpet av minutter kan været forandres fra skyfri himmel og solsteik til overskyet og snøbyger.

Det er siste kveld ombord på båten, og det føles uvirkelig at denne ferden snart er over. Men selv om denne båtturen tar slutt har vi fått masser av ideer og inspirasjon til å hvordan vi kan videreformidle det vi har opplevd og lært. For meg er det ikke noen tvil om hvorfor dette er viktig og jobbe for, og hvis folk bare får vite hva som er i ferd med å skje med verden så kommer de til å føle det samme.

Ville bare vise et bilde jeg tok før jeg la meg klokken ett idag morges. Det er nå rundt 250 timer siden jeg har opplevd en mørk natt.

Og noen flere dyrebilder fra de siste dagene:

Brevet til Jens

We are the students of WWF’s Voyage for the Future, a 10-day boat voyage in Svalbard, Norway. We represent nine countries with vested interests in the Arctic. We have come together because we are concerned about the many issues regarding the Arctic region, including climate change. On our trip, we have come face to face with these problems and discussed many potential solutions that we would like to share with you.

You take a break for summer. Climate change does not. This summer, Arctic sea ice levels are predicted to be the lowest in history by far. Youth in every corner of the world consider climate change to be the defining issue of our time. Thank you so much for your help so far in tackling the climate crisis, particularly your pledge of 15 billion NOK to end deforestation. We propose a meeting with you to discuss your continued role in a sustainable future on Friday, June 20th, before we return home to our respective countries. Would you prefer a meeting for breakfast or lunch? Thank you for your time.

Sincerely,
The WWF Voyage for the Future:

Maria Waag – Norway
Karl Oskar Teien – Norway
Evanne Nowak – Holland
Michiel Jansen – Holland
Greta Hamann – Germany
Johannes Barthelmess – Germany
Emma Bierman – United Kingdom
Casper ter Kuile – United Kingdom
Jeremy Brammer – Canada
Jayme Collins – Canada
Sven Heijbel – Sweden
Nanny-Maja Anderback -Sweden
Ekatarina Levitskaya – Russia
Dmitry Vladimirov – Russia
Yuriko Murakami – Japan
Shunta Takagi – Japan
Ben Wessel – United States
John Monaghan – United States

Flodhester på Svalbard

Det viser seg at for rundt 50 millioner år siden løp det flodhester og krokodiller rundt på Svalbard, og vannet holdt en temperatur på 23 grader C! Dette vet Dr. Appy Sluijs (Paleoklimatolog), og han fortalte oss alt om det idag. Denne varme perioden skyldtes et høyt CO2 innhold i atmosfæren (1000-2000 ppm), hovedsaklig på grunn av mange aktive vulkaner. Fortsetter klimagassutslippene i det lange løp kan Arktis igjen få et slikt subtropisk klima. Det er skremmende at disse gassene kan forandre kloden vår så mye. Hvordan er det mulig?

Det er mulig fordi temperaturøkning ikke skjer jevnt og gradvis. Etterhvert som klimaet varmes opp vil gå over noen terskler der vi setter igang forsterkende prosesser slik at farten på oppvarmingen plutselig går et hakk opp. Vi kjenner allerede til noen av disse prosessene, som for eksempel mindre refleksjon av solvarme når vi får mindre sjøis. Men det er fortsatt mye vi ikke kjenner til foreløpig, som kan gjøre at oppvarmingen i fremtiden går fortere enn noen tør varsle. Modellene vi idag bruker er for optimistiske, og inkluderer ikke de langsiktig forsterkende mekanismene i klimaet vårt, hva enn de er (dette gjenstår å finne ut). Dette forklarer hvorfor vi ikke forstår den drastiske issmeltingen vi har sett de siste årene; 40% nedgang i arealet av sjøis på 2 år!

Klimaproblemet er vanskelig nok å løse som det er, og vi har ikke råd til å gå over en terskel som gjør det enda vanskeligere. Vi har fortsatt tid til å snu, men ikke mye.

Vi vil snakke med Jens Stoltenberg om disse tingene. For selv om Jens sier han bryr seg om klimaproblemet, så har ikke det ført til noen resultater. Norges klimagassutslipp øker fortsatt.

Derfor sendte vi han denne videoen, og håper at han vil møte oss når vi alle sammen kommer til Oslo på fredag.

Kongen av Arktis

Idag var jeg omtrent 30 meter fra verdens største rovdyr. En stor isbjørn på et isflak rett foran båten ble oppdaget mens vi brøt gjennom isen på formiddagen idag, og alt ble helt stille. Det eneste som kunne høres var klikkende kameraer som fanget opp et isbjørnshow uten like. Bjørnen strakte hals, luktet etter oss, rullet seg rundt i snøen og strakk seg så lang den var, svømte forbi baugen på båten og ruslet videre på neste isflak. Et tilsynelatende avslappet dyr, med en sjarme som overgår alle andre arter i Arktis, men som alltid må være på jakt etter mat for å overleve. Uten skytevåpen er ethvert menneske sjanseløst mot en isbjørn som går til angrep. Vi blir små og forsvarsløse. Men snakker vi om menneskeheten mot isbjørnpopulasjonen reverseres dette forholdet. Tross sin størrelse og mektige åsyn blir isbjørnen en sårbar skapning når isen den jakter fra smeltes av mennesker.

Isbjørnen er på toppen av næringskjeden i Arktis, men ikke i verden. Der sitter vi. Med våre handlinger bestemmer vi fremtiden for denne næringskjeden. Alger lever under isen, og alger spises av krill som spises av fisk som spises av sel som spises av isbjørn. Det er derfor ikke vanskelig å se viktigheten av å bevare sjøisen i Arktis. Prognoser sier at Arktis kan være isfritt innen et tiår. De som sto på båten idag, i et ishav som var helt stille, skjønte plutselig at det finnes noen ting man ikke kan la forsvinne, fordi det ville være et utilgivelig tap for jorda som vi ikke kan være skyldige i. Og når den nyskjerrige bjørnen sto på det lille isflaket sitt og så opp på oss med et undrende blikk visste den ikke at den sto ansikt til ansikt med sin største fiende på denne jorda. Det er det bare vi som vet. Og det er det bare vi som kan gjøre noe med.

Fremtiden er her

Klimamodellene fra FN som ble offentliggjort ifjor ble anklaget for å være for pessimistiske; de varslet en dramatisk oppvarming som sjokkerte hele verden, og som mange beskrev som overdrevet. Nå viser det seg at selv de mest dramatiske scenaria er for optimistiske. Issmeltingen i Arktis ligger mer enn 35 år foran prognosene som ble gjort ifjor, og viser en utvikling ingen tenkte seg var mulig for et par år siden. Fra 2005 til 2007 har vi mistet 40% av is-arealet i arktis. 40% på 2 år! Og dette angår ikke bare arktis: Is reflekterer 90% av energien fra solstrålene, mens åpent hav derimot absorberer mesteparten av denne energien. Derfor betyr denne reduksjonen i is-areal at hele kloden plutselig varmes opp mye fortere, slik at mer is smelter, og igjen vil oppvarmingen gå raskere. Reduksjonen av sjøis vi ser idag kan ikke forklares av dagens modeller, og når vi samtidig forstår at denne reduksjonen fører til at oppvarmingen aksellereres er det skremmende.

Hvordan skal vi reagere på denne informasjonen? Vi forstår ikke hvordan klimaet fungerer fullt og helt, men vi vet at vår forurensing gjør at kloden varmes og isen smelter. Når vi ser at selv de dystreste prognosene blir for positive, blir det helt uansvarlig å fortsette med aktiviteter som vi vet at sender klimaet vårt ut av kontroll. Når vi da fortsetter med utslipp av klimagasser blir det som å ignorere en forverrende sykdom, en sykdom som forverres så dramatisk at ikke engang doktoren forstår seg på den. Dette er noen av inntrykkene jeg sitter igjen med fra foredraget vi fikk ombord idag morges.

Senere på dagen fikk jeg for første gang se dyr som Svalbardrein og ringsel, da vi gikk i land i områdene rundt Ny-Ålesund. At store dyr som rein overlever på kort, brun vegetasjon som kun finnes i små snøfrie flekker er imponerende. For reinen er dette brune gresset selve livet, og den minste forandring i groforholdene for slik vegetasjon kan bety reinens død. Alt henger sammen her i Arktis.

Ankomst Svalbard!

Klokken er nå halv to på natten og jeg sitter på Polarriggen Hotell og skriver, mens det er helt lyst utenfor! Det har vært en flott dag der vi har blitt enda bedre kjent med denne fantastiske gjengen vi reiser med. Vi besøkte Universitetet på Svalbard og fikk blant annet høre et foredrag av WWFs klimavitne Olav Mathis Eira, som fortalte om livet som reindriftssame i Nord-Norge. På grunn av varmere vintre og mer nedbør i form av regn dannes det et islag oppå snøen som gjør at vegetasjonen under blir utilgjengelig for reinflokken hans. Dermed sulter reinen og livsgrunnlaget til reindriftssamene blir ødelagt. Det var en sterk historie som gjorde det klart at ikke bare dyreliv trues av klimaendringene, men også menneskene som bor i arktiske områder.

Her følger noen flere bilder fra reisen fra Oslo idag tidlig:

Imorgen skal vi ombord på båten og begi oss ut på reisen nordover. Selv om videobloggingen idag ble litt spolert av en lydsensitiv mann som kom irritert ut og avbrøt opptaket kun iført et håndkle, føles det godt å være igang.

Sjekk ut videoene under for en fresh arktisk oppdatering!